Sitter og ser på en video fra da Apple lanserte iMac i sin tid. Om man ser på videoen fra da de lanserte iPhone er det ikke mye som har forandret seg. Steve Jobs hadde dress og mer hår, men presentasjonen er mye av det samme.

If it ain’t broke, don’t fix it?

Se også del 2 av iPhone-presentasjonen der Jobs, i likhet med i iMac-presentasjonen, viser hvor dårlige (og stygge) alle andre er.

Undergrunnen i London er et veldig spennende byggverk, som jeg gjerne kan skrive mye om. Siden anlegget er så gammelt er det utrolig mye interessant historie man kan grave i, og i dag fant jeg noe jeg syns er utrolig spennende og gøy; nemlig falske hus og fasader i London.

Jeg har for så vidt hørt om fenomenet før, men har aldri undersøkt dette noe mer før nå.

Undergrunnen åpnet i 1863 og er i dag den viktigste transportmetoden i London. Helt fra begynnelsen og frem til midten av 1900-tallet ble det brukt damplokmotiv for å trekke vognene, også under bakken. Selv om lokomotivene var laget for å minimere mengden damputslipp var de nødt til å komme opp til overflaten med jevne mellomrom for å slippe ut dampen. Derfor måtte man ha korte strekk der jernbanen ikke ble dekket av tunell.

Da man skulle legge et strekk jernbane ble man nødt til å rive Leinster Gardens 23 og 24 for å få bygd tunellen til toget. Siden dette var et fasjonabelt strøk bestemte man seg for å skjule et område der damp skulle slippes ut ved å bygge opp igjen en fasade som stod i stil til resten av nabolaget. Og sånn ble dette til:

På venstresiden kan man tydelig se den 1,5 meter tykke fasaden som skjuler jernbanen på baksiden. Stålbjelker som støtter opp husene rundt vises også.

På dette gatebildet fra Google Maps ser du baksiden av bygget. Legg spesielt merke til alle bjelkene som er satt opp for å støtte opp byggene på hver side. Jeg syns også det er spesielt morsomt at det tydeligvis ikke var så viktig å gjøre det pent på baksiden, i det som virker å være et litt mindre pent strøk.

Gå gjerne til Google Maps for å utforske området mer på egenhånd!

Bing har også et veldig bra bilde av fasaden, tatt med flyfoto

Etter å ha lest meg opp om dette stedet virker det som om det er flere slike falske fasader eller hule hus i London, men jeg har ikke lykkes å finne noen flere. Kanskje du vet om noen?

Stine og jeg var i dag på Plantasjen for å se etter gode tilbud på både utemøbler og gassgrill. Siden sesongen for begge deler så smått er over tenkte vi at det burde være mulig å finne noen gode priser.

Men i steden for gode tilbud var det julenisser, grønne trær og Luciakroner som slo oss midt i fleisen. Hos Plantasjen starter tydeligvis jula 19. september.

Siden jeg selv jobber i butikk er jeg godt kjent med at jula starter tidlig, men dette ble for drøyt selv for meg. Hos oss har vi såvidt begynt å tenke på julesalget, mens Plantasjen er godt i gang allerede.

Det blir for dumt å gå rundt blant nisser samtidig som været nesten tilsier shorts.

I en verden der enormt mange selskaper hele tiden ønsker din og min oppmerksomhet er det selvfølgelig viktig å skille seg ut. Mange ganger virker det som om annonsørene prøver å skille seg ut ved å mase mer, være ekstra irriterende og oppta ekstra mye plass i mitt liv.

Det liker jeg svært dårlig, og det gir meg ofte dårlige assosiasjoner til selskapet det annonseres for.

Noen ganger kommer det imidlertid en annonse som virkelig klarer å skille seg ut. Ikke fordi den skriker etter min oppmerksomet, men fordi jeg ønsker å gi den min oppmerksomhet. En reklame som er så flott at når jeg har sett den på TV noen ganger så finner jeg den på YouTube for å se den enda flere ganger.

Når det er jeg selv som ønsker å se filmen flere ganger, og lar meg glede over den istedenfor å bli irritert, da har annonsøren virkelig lykkes.

Vi tok i går over den mye omtalte leiligheten, og har fått flyttet over mye av det vi eier. Snart begynner jobben med å innrede det som skal være hjemmet vårt de neste årene.

I den forbindelse lette jeg i dag etter en dryppbakke. Det er en plastplate man plasserer under kjøleskap og oppvaskmaskin, som kan samle opp vann ved en eventuell lekkasje. Vi så de på Elkjøp til 199, men jeg antok at jeg kunne skaffe de billigere selv.

I min leting etter denne dryppbakken begynte jeg å se på litt annet tilbehør til kjøkkenet også, og kom på at steketermomteret vårt gikk i stykker forrige gang vi brukte det. Det gamle vi hadde var et helt standard steketermometer hvor man måtte lese av temperaturen inne i stekeovnen. Det kunne til tider være vanskelig å se hva som stod der, og det var derfor ikke spesielt brukervennlig egentlig. Jeg fant ganske kjapt et steketermometer med wire, sånn at selve måleren kunne henge utenfor ovnen og dermed gjøre det enkelt å lese av. Jeg syns det så bra ut, og var nære ved å legge det i handlekurven.

Men så kom jeg over en annen modell; «Trådløst digitalt steketermometer». Her også er det en liten enhet som settes på utsiden av ovnen, med en wire inn i det som skal stekes, men den store fordelen med denne modellen er den trådløse mottakeren som har 30 meters rekekvidde. Det betyr at jeg kan sitte i stua og slappe av mens jeg venter på at f.eks en saftig kalkun skal godgjøre seg. Mottakeren kan også stilles inn på en ønskelig temperatur også varsler den når maten er klar. Dette vekker ihvertfall nerden i meg!

Det er mulig at jeg begynner å bli litt mer voksen når jeg syns kjøkkenprodukter er kule, men det er kanskje på tide når man har lån til oppover øra og voksenlivet for alvor har slått inn. Så får det heller være at jeg kanskje er en kjøkken-nerd.

Jeg har flyttet før, og nå er det (endelig) på tide igjen. Fra å først ha bodd på en 16kvm liten ett-roms flyttet Stine og jeg inn i en 34kvm stor to-roms i fjor sommer. Nå som studietiden er over er det på tide å forflytte seg igjen. Denne gangen bærer det ut fra studentboligen og til noe helt eget. Vi har kjøpt leilighet!

Igjen har jeg delvis gått på den samme smellen som sist gang. Det ser virkelig ikke ut her! Selv om jeg denne gangen har mer erfaring er det fortsatt utrolig vanskelig å holde leiligheten i orden når store tårn med esker bygges i hvert ledige hjørne.

Nå er det imidlertid ikke så veldig lenge igjen til vi skal ut her ifra. På tirsdag overtar vi den nye leiligheten, så hele neste uke er satt av til flytting.

I dag har jeg fått muligheten til å teste Minside i all sin prakt. På ganske enkelt vis kunne jeg i dag endre adresse både i folkeregistreret og hos posten, og i tillegg bytte fastlege. Jeg ble faktisk ganske imponert, siden hele prosessen med de tingene man trenger å gjøre ved flytting ble servert på rekke og rad. «Du har endret adresse i folkeregistret, vil du endre din postadresse samtidig?» Ja takk!

Så nå gjenstår bare en helvetesuke der vårt enorme lass med eiendeler skal flyttes den lange kilometeren fra vår gamle leilighet til den nye. Jeg gleder meg!

Hva gjør man for å vise at man ikke skal med bussen når man står på holdeplassen? Når jeg skal med bussen er det jo enkelt, jeg pleier å vise det ved å strekke frem armen, men i motsatt fall blir jeg rådvill.

Jeg er kronisk forsinket og legger alltid til ekstra mye tid i alle ledd når det er noe jeg må rekke. Som for eksempel å ta bussen. Så da ender jeg opp med å stå på bussholdeplassen i rundt ti minutter før min buss kommer. Den bussholdeplassen jeg vanligvis tar bussen fra er svært lite trafikkert og selv om jeg møter opp tidlig kommer det aldri noen annen buss før den jeg skal med. Nå er imidlertid den gata stengt for veiarbeid, så jeg må ta buss fra en annen, mye mer trafikkert, holdeplass.  På den tiden jeg står og venter her har det passert mange busser som alle stopper for meg, men må dra videre når de skjønner at jeg ikke skal med.

Jeg har derfor testet ut en rekke måter å vise at jeg ikke skal med på. Først prøvde jeg å vifte med armen, for å vise at han bare kunne kjøre forbi. Det hjalp ikke, sjåføren trodde sikkert jeg prøvde å vise at jeg skulle med.

Den andre metoden jeg har testet er å holde henda opp på en måte som, jeg tror, viser at jeg ikke vil med. Heller ikke denne metoden var noen suksess.

Etter å ha analysert de to første testene mine fant jeg ut at problemet kunne ligge i at jeg gjorde sore bevegelser. Kanskje de bevegelsene jeg trodde viste at jeg ikke skulle med egentlig bare gjorde sjåføren mer oppmerksom på meg. Derfor testet jeg til slutt å stå med ryggen til bussen, uten å bevege meg. Det burde vise tydelig at jeg ikke har noen interesse i denne bussen, tenkte jeg. Der tok jeg tydeligvis feil igjen for bussen stoppet like mye som før. Nå må jeg påpeke her at det faktisk er enormt bra service av sjåføren. Dersom jeg faktisk ville med bussen, og ikke merket at den kom fordi jeg stod med ryggen til, ville jeg blitt veldig glad om han stoppet.

Så da er jeg like langt som før, hvordan kan jeg vise for sjåføren at jeg ikke skal med bussen?

I kveld har jeg brukt mye tid på å oversette fra engelsk til norsk. Jeg har gått igjennom det meste av gorken.net på leit etter engelsk tekst også oversatt til norsk. Jeg tror jeg har funnet alt som trenger en oversettelse, men om du kommer over noe som ikke er oversatt setter jeg stor pris på om du gir meg en liten beskjed.

Den største utfordringen var å få oversatt alle månedene, og i tillegg endre datoene fra engelsk til norsk format. Til slutt fant jeg løsningen i WordPress’ locale.php. Der kunne jeg også oversette navnet på ukedagene, så også de er norske nå.

Til slutt har jeg gjort noen små endringer på kontaktskjemaet, og må si at jeg begynner å bli godt fornøyd!

Valgkampen er i gang for alvor, og på de forskjellige TV-kanalene er det debatter hver eneste kveld nå. I kveld var det Folkemøte på TV 2, og som vanlig klarer jeg ikke å la være å irritere meg over hvor mange påstander som blir fremsatt som fakta, uten at de underbygges i det hele tatt. Dette gjelder alle partiene, ikke bare de i opposisjon.

Derfor liker jeg bedre debatter på nett. Der kan man linke til kilder som underbygger de påstandene man setter frem. Man har også tid til lengre resonnement enn hva TV-mediumet gir plass til. Selv om TV-debatter kan være interessante og i alle høyeste grad opphetet er det sjelden de gir meg noe særlig ny input. Skal man virkelig skjønne noe av hva partiene mener og står for tror jeg det er viktig å se bak TV-debattene. Gjøre undersøkelser på egenhånd for så å kunne ta et valg, basert på ordentlige fakta, ikke TV-debattfakta.

Har du tatt ditt valg ennå?

Nå som jeg skal begynne å blogge igjen må jeg nesten prøve å gjøre det riktig fra starten av. Så derfor tester jeg nå ut Feedburner. Feedburner ser ut til å være kjekt å bruke, siden jeg da får mer informasjon om hvor mange som leser gorken.net via RSS.

I tillegg har jeg nå lagt inn Google Analytics sånn at jeg får informasjon om de som besøker siden. Statistikk har jeg alltid vært glad i, og det er fint å få vite hvordan folk finner veien til gorken.net.

Jeg må begynne å tenke på kategorier også. For eksempel denne posten er jeg usikker på hvilken kategori hører hjemme i. Uncategorized er jo fin å ha, men jeg kunne tenke meg å bruke den så lite som mulig.

Som vanlig må den første posten etter lansering av nytt design ha en fin quote:

«Take most people, they’re crazy about cars.  They worry if they get a little scratch on them, and they’re always talking about how many miles they get to a gallon, and if they get a brand-new car already they start thinking about trading it in for one that’s even newer.  I don’t even like old cars.  I mean they don’t even interest me.  I’d rather have a goddam horse.  A horse is at least human, for God’s sake.»