I dag foregår det protester over hele internett mot to lovforslag i USA. De går under navnene SOPA og PIPA, og dersom de blir vedtatt går internett en dyster fremtid i møte. Store og velkjente sider som Wikipedia, Reddit og WordPress.org stiller i dag med svarte sider og informasjon om hva disse lovforslagene faktisk innebærer. Sjekk ut denne videoen for å få en kjapp innføring:

Om du heller vil lese litt er dette sammendraget nyttig.

De siste årene har jeg pleid å kjøpe en julegave til meg selv. En ting jeg regner med at jeg ikke får av noen, men som jeg har skikkelig lyst på. Til jul i fjor hadde jeg veldig lyst på en UP fra produsenten Jawbone, og da Apple slo til med salg på den like før jul bestilte jeg meg ett eksemplar. Noen dager senere dumpet den ned i postkassa og siden har jeg brukt den. Nå tenker jeg tiden er inne for å oppsummere litt hva den gjør og hvordan jeg bruker den.

Jawbone går ambisiøst ut og lover at UP-armbåndet skal gjøre meg til «et sunnere meg». Gjennom å måle hvor aktiv jeg er, hvor mye jeg sover og hva jeg spiser skal UP-armbåndet hjelpe meg til å bli mer bevisst på hvor sunn livsstilen min egentlig er. Meningen er også å bruke armbåndet hele tiden, sånn at all aktivitet blir målt. Jawbone hevder selv at armbåndet er vanntett, men jeg tar det av meg i dusjen og ville heller ikke badet med det på. Bortsett fra det bruker jeg båndet døgnet rundt.

Da jeg først mottok min UP ble jeg først litt imponert over innpakningen. Det skal tydeligvis ikke så mye til, men smarte løsninger kan ofte være enkle. UP-armbåndet kommer i tre forskjellige størrelser, og på pakningen var det festet en plast-flik med et hull i, tilsvarende størrelsen på armbåndet. Kjekt å kunne teste størrelsen når du står der i butikken og skal kjøpe. Inni pakken lå det i tillegg til armbåndet en kort introduksjon og en USB-ladekabel. UP-armbåndet synkroniseres med iPhone og bruker en minijack-plugg til dette.

Aktivitetsmåler

UP kan nesten kalles en avansert skritteller. Ved å ha båndet på armen teller den antall skritt jeg tar hver eneste dag. I hvert fall i teorien. Jeg har ikke målt om den faktisk klarer å måle skritt nøyaktig, men jeg tror ikke helt på de tallene den presenterer. Ved første gangs oppsett kunne jeg sette opp noen daglige mål, deriblant antall skritt. Skalaen er som følger: 2500 skritt (såvidt aktiv), 5000 skritt (lettere aktiv), 7500 skritt (moderat aktiv), over 10 000 skritt (veldig aktiv). Jeg valgte å sette denne til 5000 skritt og tenkte at det ville være et passe minimum til å begynne med. Hittil har UP fortalt meg at jeg går omtrent 11 000 skritt hver dag. Det finner jeg vanskelig å tro. Riktignok går jeg en del til og fra jobb, men at jeg skal ligge på over 10 000 skritt hver eneste dag er i beste fall overraskende. Det er klart at med et bånd som sitter på armen kan det fort bli unøyaktig. Sitter jeg på stolen og slenger litt med armen vil det telle som noen skritt. Nå syns jeg ikke det gjør så mye om tallet er unøyaktig. Det viktige for meg er å se på utviklingen, og skulle antall skritt plutselig synke ganske mye må jeg se på om jeg gjør noe annerledes enn før. Jawbone UP handler mest av alt om å bli mer bevisst på mitt aktivitetsnivå og se utvikling, så ikke forvent at den kan fortelle deg nøyaktig antall skritt du går og hvor mange kalorier du forbrenner.

En annen ting UP-armbåndet gjør er å minne meg på å være aktiv. Da jeg begynte i ny jobb i fjor sommer, og gikk fra en ganske aktiv jobb til en kontorjobb, var jeg redd for at jeg skulle bli sittende mye stille og ikke holde meg aktiv. Derfor har jeg stilt inn UP til å vibrere dersom jeg har sittet i ro i en time. Her er det mulig å stille inn ganske mye som du vil. Du kan velge at den skal vibrere etter bare 15 minutter i ro, og helt opp til fire timer med stillesitting. Du kan også justere når på døgnet den skal være gjeldende, her har jeg har satt at den bare skal vibrere i arbeidstiden.

Etter å ha synkronisert UP med min iPhone får jeg se en flott graf som viser hvor mange skritt jeg har gått og hvordan aktiviteten fordeler seg ut over dagen.

Søvnmåler

Når jeg legger meg om kvelden holder jeg inne den eneste knappen på UP-armbåndet til den vibrerer en gang. Da går den inn i søvn-modus, noe som også markeres med en liten blå måne som lyser opp på armbåndet samtidig med vibreringen. Den måler nå, basert på hvor mye jeg beveger meg, hvor godt jeg sover. Armbåndet fungerer også som vekkerklokke. Siden man sover i sykluser av dyp og lett søvn, og man beveger seg forskjellig i de forskjellige periodene kan UP-armbåndet vekke meg når jeg sover lett. Da våkner jeg lettere og virker også mer uthvilt enn om jeg hadde våknet ut av dyp søvn. Jeg har stilt inn at den skal vekke meg på det tidspunktet jeg sover lettest i perioden mellom 06:00 og 06:30. Vekkingen foregår ved at armbåndet begynner å vibrere, og jeg kan slå det av ved å trykke en gang på knappen på armbåndet. Dette liker jeg veldig godt! Det er mye deiligere å bli vekt av denne vibreringen enn en bråkete melodi fra telefonen.

Dessverre er det et par mangler med vekkerklokke-funksjonen jeg gjerne vil se i en fremtidig oppdatering. Det er for eksempel ikke mulig å snooze. Nå må jeg si at dette har gjort meg bra disiplinert til å stå opp med en gang den begynner å vibrere, men enkelte dager hadde det vært greit å kunne utsette alarmen med 10 minutter. Det er heller ikke mulig å velge et spesifikt tidspunkt du vil bli vekt på. Man må velge når den senest skal vekke deg, også kan den vekke deg når som helst innenfor en halvtime før det tidspunktet. Jeg kunne iblant tenke meg muligheten til å velge et spesifikt tidspunkt å bli vekt på.

Når man står opp bør man holde inne knappen på armbåndet til den vibrerer en gang og en grønn sol lyser opp. Da er den igjen tilbake i aktiv modus. Dette glemmer jeg selvfølgelig ofte, men UP er da så smart at om du begynner å bli aktiv og den måler 250 skritt bytter den selv til aktiv modus. Dermed kan du stå opp og gå på do i løpet av natten uten at den bytter modus.

Etter å ha synkronisert UP med min iPhone får jeg se en flott graf som viser når jeg la meg, når jeg sovna, sykluser med lett og dyp søvn samt når jeg ble vekt.

Næringsmåler

UP prøver også å gjøre deg mer bevisst på hva du spiser. Denne funksjonen finner jeg totalt ubrukelig. Den består nemlig i at du skal ta bilde av maten du spiser, også etter noen timer vil UP-appen på telefonen spørre deg om hvordan du føler deg. Over tid skal du da kunne se at noen typer mat gjør deg gladere og mer full av energi, mens andre typer gjør deg slappere. Den sier ikke noe om næringsinnhold, variasjon av mat eller om du spiser for mye eller for lite. Kun hvordan maten får deg til å føle deg etter noen timer. Dette ser jeg ikke noe nytte i. Dessuten kan jeg aldri tenke meg at jeg husker å registrere hvert måltid ved å ta bilde av det.

Oppsummering

Jeg fikk min Jawbone UP tidlig i desember og har hatt den på håndleddet siden. Det i seg selv er tegn på at jeg syns den er nyttig. Det er spesielt vekkerklokke-funksjonen jeg setter pris på. Det er utrolig mye bedre å bli vekt av lett vibrering på armen enn en bråkete alarmklokke. Jeg har ikke forsovet meg siden jeg begynte å bruke UP-armbåndet som vekkerklokke, selv om det er veldig lett å skru av alarmen bare ved å trykke på knappen og ingen snooze-funksjon som fanger deg opp. Aktivitetsmåleren er også nyttig og gjør meg mer bevisst på at jeg beveger meg nok. Næringsmåleren bruker jeg ikke i det hele tatt.

Jawbone oppgir selv batteritiden til å være 10 dager. Det stemmer sikkert, for jeg syns jeg lader den utrolig sjelden. Når armbåndet begynner å gå tom for strøm vibrerer den kort og det lille lyset viser en rød sol. Da plugger jeg armbåndet i den lille ladekabelen som settes i en USB-port for lading.

Dessverre har Jawbone opplevd en del problemer med armbåndene, noe som har ført til at de for tiden ikke selger flere før de har funnet ut av problemene. Jeg har ikke opplevd noen problemer med min, men jeg har lest om andre som har hatt flere bånd som plutselig har sluttet å lade. Om de klarer å løse problemet har jeg ingen problemer med å anbefale Jawbone UP. Bare  vekkerklokke-funksjonen er i seg selv nok for meg til å forsvare prisen. At den i tillegg passer på at jeg ikke blir sittende for mye stille er bare et pluss. Anbefales!

Jeg har tidligere skrevet om Jensen sin 3G-router på Spaceworldbloggen. Det var da den var helt ny, og et veldig spennende produkt som jeg hadde stor tro på. Siden den gang har vi solgt mange av denne routeren, men jeg har ikke hatt gleden av å teste den selv. Da vi ble stående uten nett på jobben for en uke siden fikk jeg endelig testet den, og den ble virkelig en reddende engel.

Mobilt bredbånd har blitt veldig populært i det siste, og jeg har inntrykk av at flere og flere bytter ut den faste internettlinja hjemme med et bredbånd de kan ta med seg. Selv om ikke hastigheten er all verden fungerer det tydeligvis godt nok for mange folks vanlige bruk. Problemet oppstår når man vil være på nett med flere maskiner samtidig, på samme mobile bredbånd. Der kommer Jensens 3G-router inn i bildet!

Man plugger bare USB-modemet man har fra operatøren sin inn i modemet, følger de enkle instruksjonene, og vips så har man et trådløst nettverk som gir tilgang til det mobile bredbåndet. Man kan også koble på opp til fire maskiner via kabel. Oppsettet er så enkelt at min påstand er at absolutt alle kan klare det. Det følger med en egen lapp i esken som spesifikt forklarer oppsettet man må gjøre for å koble opp det mobile bredbåndet, og alt er gjort på under to minutter. Enklere blir det ikke!

Så da vi ble stående uten nett på jobben sist uke var det Jensens 3G-router som sørget for at vi alikevel kunne fortsette å jobbe. Det er utrolig hvor avhengig man kan bli av det kjære internettet. Jeg kan virkelig anbefale Jensens 3G-router.

Sitter og ser på en video fra da Apple lanserte iMac i sin tid. Om man ser på videoen fra da de lanserte iPhone er det ikke mye som har forandret seg. Steve Jobs hadde dress og mer hår, men presentasjonen er mye av det samme.

If it ain’t broke, don’t fix it?

Se også del 2 av iPhone-presentasjonen der Jobs, i likhet med i iMac-presentasjonen, viser hvor dårlige (og stygge) alle andre er.

Undergrunnen i London er et veldig spennende byggverk, som jeg gjerne kan skrive mye om. Siden anlegget er så gammelt er det utrolig mye interessant historie man kan grave i, og i dag fant jeg noe jeg syns er utrolig spennende og gøy; nemlig falske hus og fasader i London.

Jeg har for så vidt hørt om fenomenet før, men har aldri undersøkt dette noe mer før nå.

Undergrunnen åpnet i 1863 og er i dag den viktigste transportmetoden i London. Helt fra begynnelsen og frem til midten av 1900-tallet ble det brukt damplokmotiv for å trekke vognene, også under bakken. Selv om lokomotivene var laget for å minimere mengden damputslipp var de nødt til å komme opp til overflaten med jevne mellomrom for å slippe ut dampen. Derfor måtte man ha korte strekk der jernbanen ikke ble dekket av tunell.

Da man skulle legge et strekk jernbane ble man nødt til å rive Leinster Gardens 23 og 24 for å få bygd tunellen til toget. Siden dette var et fasjonabelt strøk bestemte man seg for å skjule et område der damp skulle slippes ut ved å bygge opp igjen en fasade som stod i stil til resten av nabolaget. Og sånn ble dette til:

På venstresiden kan man tydelig se den 1,5 meter tykke fasaden som skjuler jernbanen på baksiden. Stålbjelker som støtter opp husene rundt vises også.

På dette gatebildet fra Google Maps ser du baksiden av bygget. Legg spesielt merke til alle bjelkene som er satt opp for å støtte opp byggene på hver side. Jeg syns også det er spesielt morsomt at det tydeligvis ikke var så viktig å gjøre det pent på baksiden, i det som virker å være et litt mindre pent strøk.

Gå gjerne til Google Maps for å utforske området mer på egenhånd!

Bing har også et veldig bra bilde av fasaden, tatt med flyfoto

Etter å ha lest meg opp om dette stedet virker det som om det er flere slike falske fasader eller hule hus i London, men jeg har ikke lykkes å finne noen flere. Kanskje du vet om noen?

Vi tok i går over den mye omtalte leiligheten, og har fått flyttet over mye av det vi eier. Snart begynner jobben med å innrede det som skal være hjemmet vårt de neste årene.

I den forbindelse lette jeg i dag etter en dryppbakke. Det er en plastplate man plasserer under kjøleskap og oppvaskmaskin, som kan samle opp vann ved en eventuell lekkasje. Vi så de på Elkjøp til 199, men jeg antok at jeg kunne skaffe de billigere selv.

I min leting etter denne dryppbakken begynte jeg å se på litt annet tilbehør til kjøkkenet også, og kom på at steketermomteret vårt gikk i stykker forrige gang vi brukte det. Det gamle vi hadde var et helt standard steketermometer hvor man måtte lese av temperaturen inne i stekeovnen. Det kunne til tider være vanskelig å se hva som stod der, og det var derfor ikke spesielt brukervennlig egentlig. Jeg fant ganske kjapt et steketermometer med wire, sånn at selve måleren kunne henge utenfor ovnen og dermed gjøre det enkelt å lese av. Jeg syns det så bra ut, og var nære ved å legge det i handlekurven.

Men så kom jeg over en annen modell; «Trådløst digitalt steketermometer». Her også er det en liten enhet som settes på utsiden av ovnen, med en wire inn i det som skal stekes, men den store fordelen med denne modellen er den trådløse mottakeren som har 30 meters rekekvidde. Det betyr at jeg kan sitte i stua og slappe av mens jeg venter på at f.eks en saftig kalkun skal godgjøre seg. Mottakeren kan også stilles inn på en ønskelig temperatur også varsler den når maten er klar. Dette vekker ihvertfall nerden i meg!

Det er mulig at jeg begynner å bli litt mer voksen når jeg syns kjøkkenprodukter er kule, men det er kanskje på tide når man har lån til oppover øra og voksenlivet for alvor har slått inn. Så får det heller være at jeg kanskje er en kjøkken-nerd.