Musikksmak
mandag, september 24th, 2007Folk som sier de er «altetende» når det gjelder musikk er teite. Man kan ikke spise musikk.
Folk som sier de er «altetende» når det gjelder musikk er teite. Man kan ikke spise musikk.
Det er morsomt hvordan TV-serier er veldig fokusert på konseptet sitt. Spesielt alle disse krim-seriene som har dukket opp de siste årene. For eksempel servien «Bones». Denne serien går da ut på etterforskere som bruker beina i kroppen til døde mennesker for å løse saker. Men nå kommer det da altså en sak der de finner et lik, eller ihvertfall deler av et, som mangler bein i kroppen. Hva i alle dager skal de gjøre for å løse denne knipa? Kanskje på tide å ringe gjengen i C.S.I? Eller om det er en gammel sak, gjengen i Cold Case.
I kveld er jeg glad. Veldig glad! Lillestrøm har vunnet over Lyn, og er videre i cupen. Jeg, og veldig mange andre kanarifans er glade i kveld. Samtidig vet jeg at det er lyn-supportere som er mindre glade i kveld. Jeg vet med meg selv at om det var Lillestrøm som hadde tapt i kveld ville jeg vært ganske langt nede. Slik er det med fotball. Jeg vet ikke om noe annet som får frem så mange følelser i løpet av så kort tid som det fotball gjør. I løpet av 90 minutter en søndagskveld har jeg vært glad, sur, sint, lei meg, ekstatisk og nedbrutt. Men til sist, og aller mest, bare veldig glad. Og selvom jeg må igjennom alle disse forskjellige stadiene nesten hver eneste søndag ville jeg aldri vært foruten.
En gang iblant får vi en arg kunde inn der jeg jobber, på Spaceworld. Og nettopp i dag kom det en slik en. Kanskje fordi det er fredag den 13 var det nettopp jeg som tok imot kunden, og måtte svare for meg (eller egentlig for butikken). Selve saken er egentlig ikke så relevant, men det var en sak der kunden hevdet en ting, mens vi mente det motsatte.
Og litt uti diskusjonen spør kunden meg «sier du at jeg står her og juger?». Hva i all verden kan en selger i en butikk svare på noe sånt? Svarer jeg ja blir kunden, om mulig, enda mer forbannet og kommer sikkert til å gjøre mye for å sverte butikkens navn og rykte. Svarer jeg nei har jeg godtatt at kunden har rett, og dermed «tapt» diskusjonen. På dette tidspunktet vil en og annen viktigper skyte inn at kunden jo alltd har rett, og det er i og for seg greit nok det. Men det får finnes grenser. I denne aktuelle saken hadde faktisk kunden feil, men hun ville bare ikke innse det, og stod på sitt.
Som om ikke det var nok kom hun med trusler og verbale ukvemsord som ikke hører noen plass hjemme. Og spesielt ikke i det vi prøver å late som om er et sivilisert samfunn. Men det er det tydeligvis noen som ikke har skjønt. Måtte de brenne, lenge!
Ikkenoe nytt å melde. Jeg er i live.
Nå er jeg virkelig klar for sommer. Tines deilige isTe på literskartonger har endelig kommet i butikkene igjen, så jeg benyttet sjansen til å hamstre litt nå med en gang. I tillegg to obligatoriske flasker med glasscola. Herlig!

Jeg kom akkurat hjem fra butikken. Handlelisten var ganske enkel:
Nå sitter her her med følgende i posen:
Hva var det jeg egentlig skulle ha igjen?
Årets første myggstikk! Hurra!
I dag har jeg vasket bilen. Det tror jeg den hadde godt av. Atpåtil var det første gang jeg vasket den i vaskemaskin! Det er egentlig litt skummelt, men det gikk veldig bra. Bilen ble ren og pen. Dessuten har jeg kjøpt meg ny bilstereo. Tatt skrittet opp fra kasett til CD. Digg!

Hva har et skattekart, en strekmann med hatt, en slags kanin, et lite sverd og en buss til felles? De er alle ting jeg kludret i matteboka mi i løpet av dagens mattetime. Ekstrapoeng for å gjette hva som står skrevet inni firkanten over bussen.
