Jeg pleier ikke å ha nyttårsforsetter. Ihverfall ikke ordentlige. Om noe pleier det å være ting jeg garantert bryter allerede 1. januar.

«Jeg skal aldri spy igjen…»

I år har jeg bestemt meg for å ha et nyttårsforsett som jeg planlegger å holde; jeg skal bli flinkere til å ta bilder.

De siste årene har jeg blitt gradvis dårligere til å ta bilder. Jeg tar færre bilder enn før, og det er veldig få bilder fra hverdagen. Når jeg ser på de bildene jeg har tatt de siste to årene er omtrent alle bildene fra spesielle anledninger. Det syns jeg ikke er noe særlig. De spesielle anledningene er fine de, men man husker de gjerne uansett. Hverdagene inneholder masse som er vel så viktig å huske, men som gjerne blir glemt. Blir glemt fordi det ikke dokumenteres. Glemt fordi de ikke er “spesielle”.

Derfor er mitt mål for det nye året å ta flere bilder i hverdagen. Jeg har alltid ett kamera med meg, enten det er mobilkamera, kompaktkamera eller speilrefleks, så det handler bare om å ta initiativet.
Mulighetene er der.

Med bare tre dager igjen før julaften er det viktig å huske på de litt mindre (men desto viktigere) merkedagene. I dag er det endelig vintersolverv! Fra nå av går det bare én vei; dagene blir lengre, det blir mer lys og etterhvert kommer også varmen.

Vi er på vei mot sommer!

Forresten sier Wikipedia om vintersolverv:

Juleølet skulle også være ferdig innen 22. desember så det ikke kom «solverv» i det.

Så pass nå endelig på så du ikke får «solverv» i ølet ditt.

De siste årene har jeg sett mindre og mindre film. Jeg har gått fra å kjøpe flere filmer hver eneste måned til at jeg nå ikke kan huske sist jeg kjøpte en film. Etter å ha bygd opp en DVD-samling som rundet 200 filmer for noen år siden har det stoppet helt opp. Hvorfor?

Jeg tror Blu-ray skal få lov til å ta en del av skylden. Da DVD ble lansert sluttet jeg å kjøpe VHS med en gang. Jeg ville ikke fortsette å kjøpe noe jeg visste var på vei ut, og snart kom til å være ubrukelig. På samme måte ønsker jeg egentlig ikke å fortsette å kjøpe DVDer siden jeg vet at Blu-ray er det neste store formatet.

Så hvorfor kjøper jeg ikke bare Blu-rayfilmer isteden?

Den TVen jeg har egner seg ikke særlig godt til avspilling av Blu-ray. Den er HD Ready, men gir ikke et særlig godt bilde fra Blu-rayfilmer. Da jeg fikk meg DVD-spiller kunne jeg bare bytte ut VHS-spilleren og med en gang kunne jeg se kvalitetsforskjellen. Når jeg i tillegg må investere i ny TV blir overgangen desto vanskeligere.

Den neste synderen er TV-serier. Enten har TV-seriene blitt både flere og bedre de siste årene, eller så har jeg ikke oppdaget de før nå. TV-serier har på mange måter tatt over for mye av den tiden jeg brukte på film før. I sommer så Stine og jeg serien Dexter. En enormt bra serie det er verdt å bruke mange timer på. Med 36 episoder i de tre første sesongene, og hver episode på nesten en time, gikk mang en kveld med på å se Dexter. Kvelder som før ville vært brukt på film.

Sist men ikke minst prøver jeg å gå mer på kino. Jeg liker kino veldig godt, men har ikke vært så flink til å gå på kino de siste årene. Fordelene med kino er mange; popcorn og slikkerier, stor skjerm og fin lyd. Når vi i tillegg bor ikke mer enn 300 meter fra kinoen er det ikke mange unnskyldninger igjen. Det måtte i så fall være det teite gebyret når jeg bestiller billetter på nett, eller faren for at de driter seg ut på kinoen og må avlyse.

Så selv om jeg ser mer film på kino ender jeg totalt sett opp med å både se og kjøpe mindre film enn jeg gjorde før. TV-serier har tatt over en del av den tiden, og frem til en ny TV som viser Blu-ray bedre er på plass kommer jeg neppe til å kjøpe særlig flere filmer – ihvertfall ikke på DVD.

Jeg syns det virker som om jeg ikke er alene om å kjøpe mindre film enn før. Blu-ray er fortsatt ikke allemannseie, og det ser ut til at bokser med TV-serier er mer populære enn før.

Nevnte jeg forresten at jeg ønsker meg ny TV til jul? ;-)

Stine og jeg var i dag på Plantasjen for å se etter gode tilbud på både utemøbler og gassgrill. Siden sesongen for begge deler så smått er over tenkte vi at det burde være mulig å finne noen gode priser.

Men i steden for gode tilbud var det julenisser, grønne trær og Luciakroner som slo oss midt i fleisen. Hos Plantasjen starter tydeligvis jula 19. september.

Siden jeg selv jobber i butikk er jeg godt kjent med at jula starter tidlig, men dette ble for drøyt selv for meg. Hos oss har vi såvidt begynt å tenke på julesalget, mens Plantasjen er godt i gang allerede.

Det blir for dumt å gå rundt blant nisser samtidig som været nesten tilsier shorts.

Vi tok i går over den mye omtalte leiligheten, og har fått flyttet over mye av det vi eier. Snart begynner jobben med å innrede det som skal være hjemmet vårt de neste årene.

I den forbindelse lette jeg i dag etter en dryppbakke. Det er en plastplate man plasserer under kjøleskap og oppvaskmaskin, som kan samle opp vann ved en eventuell lekkasje. Vi så de på Elkjøp til 199, men jeg antok at jeg kunne skaffe de billigere selv.

I min leting etter denne dryppbakken begynte jeg å se på litt annet tilbehør til kjøkkenet også, og kom på at steketermomteret vårt gikk i stykker forrige gang vi brukte det. Det gamle vi hadde var et helt standard steketermometer hvor man måtte lese av temperaturen inne i stekeovnen. Det kunne til tider være vanskelig å se hva som stod der, og det var derfor ikke spesielt brukervennlig egentlig. Jeg fant ganske kjapt et steketermometer med wire, sånn at selve måleren kunne henge utenfor ovnen og dermed gjøre det enkelt å lese av. Jeg syns det så bra ut, og var nære ved å legge det i handlekurven.

Men så kom jeg over en annen modell; “Trådløst digitalt steketermometer”. Her også er det en liten enhet som settes på utsiden av ovnen, med en wire inn i det som skal stekes, men den store fordelen med denne modellen er den trådløse mottakeren som har 30 meters rekekvidde. Det betyr at jeg kan sitte i stua og slappe av mens jeg venter på at f.eks en saftig kalkun skal godgjøre seg. Mottakeren kan også stilles inn på en ønskelig temperatur også varsler den når maten er klar. Dette vekker ihvertfall nerden i meg!

Det er mulig at jeg begynner å bli litt mer voksen når jeg syns kjøkkenprodukter er kule, men det er kanskje på tide når man har lån til oppover øra og voksenlivet for alvor har slått inn. Så får det heller være at jeg kanskje er en kjøkken-nerd.

Jeg har flyttet før, og nå er det (endelig) på tide igjen. Fra å først ha bodd på en 16kvm liten ett-roms flyttet Stine og jeg inn i en 34kvm stor to-roms i fjor sommer. Nå som studietiden er over er det på tide å forflytte seg igjen. Denne gangen bærer det ut fra studentboligen og til noe helt eget. Vi har kjøpt leilighet!

Igjen har jeg delvis gått på den samme smellen som sist gang. Det ser virkelig ikke ut her! Selv om jeg denne gangen har mer erfaring er det fortsatt utrolig vanskelig å holde leiligheten i orden når store tårn med esker bygges i hvert ledige hjørne.

Nå er det imidlertid ikke så veldig lenge igjen til vi skal ut her ifra. På tirsdag overtar vi den nye leiligheten, så hele neste uke er satt av til flytting.

I dag har jeg fått muligheten til å teste Minside i all sin prakt. På ganske enkelt vis kunne jeg i dag endre adresse både i folkeregistreret og hos posten, og i tillegg bytte fastlege. Jeg ble faktisk ganske imponert, siden hele prosessen med de tingene man trenger å gjøre ved flytting ble servert på rekke og rad. “Du har endret adresse i folkeregistret, vil du endre din postadresse samtidig?” Ja takk!

Så nå gjenstår bare en helvetesuke der vårt enorme lass med eiendeler skal flyttes den lange kilometeren fra vår gamle leilighet til den nye. Jeg gleder meg!

Hva gjør man for å vise at man ikke skal med bussen når man står på holdeplassen? Når jeg skal med bussen er det jo enkelt, jeg pleier å vise det ved å strekke frem armen, men i motsatt fall blir jeg rådvill.

Jeg er kronisk forsinket og legger alltid til ekstra mye tid i alle ledd når det er noe jeg må rekke. Som for eksempel å ta bussen. Så da ender jeg opp med å stå på bussholdeplassen i rundt ti minutter før min buss kommer. Den bussholdeplassen jeg vanligvis tar bussen fra er svært lite trafikkert og selv om jeg møter opp tidlig kommer det aldri noen annen buss før den jeg skal med. Nå er imidlertid den gata stengt for veiarbeid, så jeg må ta buss fra en annen, mye mer trafikkert, holdeplass.  På den tiden jeg står og venter her har det passert mange busser som alle stopper for meg, men må dra videre når de skjønner at jeg ikke skal med.

Jeg har derfor testet ut en rekke måter å vise at jeg ikke skal med på. Først prøvde jeg å vifte med armen, for å vise at han bare kunne kjøre forbi. Det hjalp ikke, sjåføren trodde sikkert jeg prøvde å vise at jeg skulle med.

Den andre metoden jeg har testet er å holde henda opp på en måte som, jeg tror, viser at jeg ikke vil med. Heller ikke denne metoden var noen suksess.

Etter å ha analysert de to første testene mine fant jeg ut at problemet kunne ligge i at jeg gjorde sore bevegelser. Kanskje de bevegelsene jeg trodde viste at jeg ikke skulle med egentlig bare gjorde sjåføren mer oppmerksom på meg. Derfor testet jeg til slutt å stå med ryggen til bussen, uten å bevege meg. Det burde vise tydelig at jeg ikke har noen interesse i denne bussen, tenkte jeg. Der tok jeg tydeligvis feil igjen for bussen stoppet like mye som før. Nå må jeg påpeke her at det faktisk er enormt bra service av sjåføren. Dersom jeg faktisk ville med bussen, og ikke merket at den kom fordi jeg stod med ryggen til, ville jeg blitt veldig glad om han stoppet.

Så da er jeg like langt som før, hvordan kan jeg vise for sjåføren at jeg ikke skal med bussen?