Jeg har flyttet før, og nå er det (endelig) på tide igjen. Fra å først ha bodd på en 16kvm liten ett-roms flyttet Stine og jeg inn i en 34kvm stor to-roms i fjor sommer. Nå som studietiden er over er det på tide å forflytte seg igjen. Denne gangen bærer det ut fra studentboligen og til noe helt eget. Vi har kjøpt leilighet!

Igjen har jeg delvis gått på den samme smellen som sist gang. Det ser virkelig ikke ut her! Selv om jeg denne gangen har mer erfaring er det fortsatt utrolig vanskelig å holde leiligheten i orden når store tårn med esker bygges i hvert ledige hjørne.

Nå er det imidlertid ikke så veldig lenge igjen til vi skal ut her ifra. På tirsdag overtar vi den nye leiligheten, så hele neste uke er satt av til flytting.

I dag har jeg fått muligheten til å teste Minside i all sin prakt. På ganske enkelt vis kunne jeg i dag endre adresse både i folkeregistreret og hos posten, og i tillegg bytte fastlege. Jeg ble faktisk ganske imponert, siden hele prosessen med de tingene man trenger å gjøre ved flytting ble servert på rekke og rad. “Du har endret adresse i folkeregistret, vil du endre din postadresse samtidig?” Ja takk!

Så nå gjenstår bare en helvetesuke der vårt enorme lass med eiendeler skal flyttes den lange kilometeren fra vår gamle leilighet til den nye. Jeg gleder meg!

Hva gjør man for å vise at man ikke skal med bussen når man står på holdeplassen? Når jeg skal med bussen er det jo enkelt, jeg pleier å vise det ved å strekke frem armen, men i motsatt fall blir jeg rådvill.

Jeg er kronisk forsinket og legger alltid til ekstra mye tid i alle ledd når det er noe jeg må rekke. Som for eksempel å ta bussen. Så da ender jeg opp med å stå på bussholdeplassen i rundt ti minutter før min buss kommer. Den bussholdeplassen jeg vanligvis tar bussen fra er svært lite trafikkert og selv om jeg møter opp tidlig kommer det aldri noen annen buss før den jeg skal med. Nå er imidlertid den gata stengt for veiarbeid, så jeg må ta buss fra en annen, mye mer trafikkert, holdeplass.  På den tiden jeg står og venter her har det passert mange busser som alle stopper for meg, men må dra videre når de skjønner at jeg ikke skal med.

Jeg har derfor testet ut en rekke måter å vise at jeg ikke skal med på. Først prøvde jeg å vifte med armen, for å vise at han bare kunne kjøre forbi. Det hjalp ikke, sjåføren trodde sikkert jeg prøvde å vise at jeg skulle med.

Den andre metoden jeg har testet er å holde henda opp på en måte som, jeg tror, viser at jeg ikke vil med. Heller ikke denne metoden var noen suksess.

Etter å ha analysert de to første testene mine fant jeg ut at problemet kunne ligge i at jeg gjorde sore bevegelser. Kanskje de bevegelsene jeg trodde viste at jeg ikke skulle med egentlig bare gjorde sjåføren mer oppmerksom på meg. Derfor testet jeg til slutt å stå med ryggen til bussen, uten å bevege meg. Det burde vise tydelig at jeg ikke har noen interesse i denne bussen, tenkte jeg. Der tok jeg tydeligvis feil igjen for bussen stoppet like mye som før. Nå må jeg påpeke her at det faktisk er enormt bra service av sjåføren. Dersom jeg faktisk ville med bussen, og ikke merket at den kom fordi jeg stod med ryggen til, ville jeg blitt veldig glad om han stoppet.

Så da er jeg like langt som før, hvordan kan jeg vise for sjåføren at jeg ikke skal med bussen?

I kveld har jeg brukt mye tid på å oversette fra engelsk til norsk. Jeg har gått igjennom det meste av gorken.net på leit etter engelsk tekst også oversatt til norsk. Jeg tror jeg har funnet alt som trenger en oversettelse, men om du kommer over noe som ikke er oversatt setter jeg stor pris på om du gir meg en liten beskjed.

Den største utfordringen var å få oversatt alle månedene, og i tillegg endre datoene fra engelsk til norsk format. Til slutt fant jeg løsningen i WordPress’ locale.php. Der kunne jeg også oversette navnet på ukedagene, så også de er norske nå.

Til slutt har jeg gjort noen små endringer på kontaktskjemaet, og må si at jeg begynner å bli godt fornøyd!

Valgkampen er i gang for alvor, og på de forskjellige TV-kanalene er det debatter hver eneste kveld nå. I kveld var det Folkemøte på TV 2, og som vanlig klarer jeg ikke å la være å irritere meg over hvor mange påstander som blir fremsatt som fakta, uten at de underbygges i det hele tatt. Dette gjelder alle partiene, ikke bare de i opposisjon.

Derfor liker jeg bedre debatter på nett. Der kan man linke til kilder som underbygger de påstandene man setter frem. Man har også tid til lengre resonnement enn hva TV-mediumet gir plass til. Selv om TV-debatter kan være interessante og i alle høyeste grad opphetet er det sjelden de gir meg noe særlig ny input. Skal man virkelig skjønne noe av hva partiene mener og står for tror jeg det er viktig å se bak TV-debattene. Gjøre undersøkelser på egenhånd for så å kunne ta et valg, basert på ordentlige fakta, ikke TV-debattfakta.

Har du tatt ditt valg ennå?

Nå som jeg skal begynne å blogge igjen må jeg nesten prøve å gjøre det riktig fra starten av. Så derfor tester jeg nå ut Feedburner. Feedburner ser ut til å være kjekt å bruke, siden jeg da får mer informasjon om hvor mange som leser gorken.net via RSS.

I tillegg har jeg nå lagt inn Google Analytics sånn at jeg får informasjon om de som besøker siden. Statistikk har jeg alltid vært glad i, og det er fint å få vite hvordan folk finner veien til gorken.net.

Jeg må begynne å tenke på kategorier også. For eksempel denne posten er jeg usikker på hvilken kategori hører hjemme i. Uncategorized er jo fin å ha, men jeg kunne tenke meg å bruke den så lite som mulig.

Som vanlig må den første posten etter lansering av nytt design ha en fin quote:

“Take most people, they’re crazy about cars.  They worry if they get a little scratch on them, and they’re always talking about how many miles they get to a gallon, and if they get a brand-new car already they start thinking about trading it in for one that’s even newer.  I don’t even like old cars.  I mean they don’t even interest me.  I’d rather have a goddam horse.  A horse is at least human, for God’s sake.”