I kveld er jeg glad. Veldig glad! Lillestrøm har vunnet over Lyn, og er videre i cupen. Jeg, og veldig mange andre kanarifans er glade i kveld. Samtidig vet jeg at det er lyn-supportere som er mindre glade i kveld. Jeg vet med meg selv at om det var Lillestrøm som hadde tapt i kveld ville jeg vært ganske langt nede. Slik er det med fotball. Jeg vet ikke om noe annet som får frem så mange følelser i løpet av så kort tid som det fotball gjør. I løpet av 90 minutter en søndagskveld har jeg vært glad, sur, sint, lei meg, ekstatisk og nedbrutt. Men til sist, og aller mest, bare veldig glad. Og selvom jeg må igjennom alle disse forskjellige stadiene nesten hver eneste søndag ville jeg aldri vært foruten.