Hva har et skattekart, en strekmann med hatt, en slags kanin, et lite sverd og en buss til felles? De er alle ting jeg kludret i matteboka mi i løpet av dagens mattetime. Ekstrapoeng for å gjette hva som står skrevet inni firkanten over bussen.

I dag har jeg tenkt til å begi meg ut på et litt dypt tema. Rett og slett fordi det er noe jeg undrer på og gjerne skulle hatt en forklaring på. Men det virker neppe som om noen forklaring er innen rekkevidde, så intil videre kan man bare spekulere.

Jeg tror de fleste av oss har tenkt over spørsmål rundt et liv etter døden en eller annen gang. Er det noe etter døden? Eller blir vi bare forlatt i bakken til vi ender opp som kompost og ekkel jord?

Personlig regner jeg meg som agnostiker. Wikipedia sier om “agnostisisme” følgende:

“Agnostisisme er en betegnelse på et filosofisk og teologisk syn der Guds, guders eller guddommers eksistens blir sett på som noe man ikke kan vite noe sikkert om. Agnostikeren mener derfor det ikke er mulig å vite om det finnes en gud eller guder. Guds eller gudenes eksistens kan derfor ikke absolutt fornektes eller bekreftes.”

Enkelt og greit sier jeg derfor: “jeg tror det ikke før jeg får se det, men jeg avviser det heller ikke”.

Så må vi se på hva mennesker egentlig består av. Joda, man kan si masse vann, kjøtt og bein, men hva består vi egentlig av? Noen bruker ordet “sjel”. Jeg velger ordet “energi”. For det er vel det vi alle egentlig i bunn og grunn består av? Hele universet, og alt i det består av energi. Jeg mener i alle fall det er et utgangspunkt som er mulig å forsvare uansett hvilket standpunkt man har inntatt.

Så hvis et menneske består av energi, og et menneske dør hva skjer da? Dør energien? Neppe! Det er ikke mulig. Termodynamikkens første hovedsetning sier følgende:

“Energimengden i universet eller i et isolert system er konstant. Energi kan aldri oppstå og aldri tilintetgjøres, men kan kun gå over i andre former.”

Så den energien vi mennesker består av kan aldri forsvinne, men den kan gå over i andre former. Og det er nettopp det jeg tror skjer når et menneske dør. Selve kroppen dør, energien lever videre i en eller annen form i universet.

Men kvalifiserer dette til å si at man har et liv etter døden? Nei, det syns jeg ikke. For er det egentlig energien i oss mennesker som gjør oss til den vi er? Neppe. Energien i mennesker er ikke konstant. Vi får hele tiden tilført ny energi utenifra, samtidig som vi hver dag “bruker” energi. (Energien går over i en annen form). Det er noe annet i mennesket som skaper oss til den vi er, og gjør at vi har mulighet til å tenke abstrakt.

Men energien i oss, den har evig liv.