En stor dag…på mange måter
I dag var dagen. For første gang ledet LSKs nye trener Tom Nordlie laget. Treningen foregikk på kunstgresset. Det er deilig å vite at nå begynner det igjen. Oppkjøringen, treningskamper og fotballnyheter på løpende bånd. Vel så deilig er det å vite at Tom Nordlie er på gang med LSK. Ikke misforstå, jeg var glad i Uwe Rösler på alle mulige måter og er ennå ikke sikker på om jeg syns det var riktig å sparke ham. Mest sannynlig syns jeg ikke det, men det har skjedd og det er ingenting jeg kan gjøre med det. Istede velger jeg å være positiv til det nye. Det som er på gang. Det som skjer, og kommer til å skje. Med Tom Nordlie. Nordlie er utvilsomt en spennende trener. Uansett gleder jeg meg. Det er nå 87 dager igjen til Tippeligaen starter. Kanskje er det 86 dager for mye, for aller helst vil jeg at det hele skal begynne så snart som mulig. Men det går nok neppe. En annen ting som gjorde dagen stor, ihvertfall for min egen del, var hjemvendelsen av enda en lokal «helt». Frode Grodås. Jeg har alltid likt Frode Grodås. Tilogmed som trener for Ham-Kam hadde jeg sansen for ham. Jeg vet mamma alltid har likt ham, og kanskje det er derfor jeg også har fått et noget spesielt forhold til ham. Nå er han ihvertfall hjemme, han også. Og godt er det!
