Høst
Høsten kommer fort når man den ene dagen ligger på stranda i steikende sol også den neste løper igjennom regnet i høstmørket. Sånn føles det ihvertfall når man er på sydenferie i høstferien. Det skjer plutselig veldig mye her hjemme mens man er borte, og når man kommer hjem kommer høsten brått på. Ikke for det; jeg liker høsten jeg. Det er min andre eller tredje favorittårstid. Den krangler med våren om besteplassen. Akkurat nå har høsten sølv. Men til våren er nok høsten nede på tredje plass igjen. Og motsatt.
Høsten er fin. Med regn. Og trærne som virker døde. Og den gode følelsen av å sitte inni et lyst tog mens det er helt svart på utsiden. Klokka to midt på dagen. Høsten er også verdens beste unskyldning for å se lass på lass av gode filmer. Også se de en gang til. Også lese bøker. Fine bøker. Kanskje om sommer. Og fyre i ovnen mens høstregnet pisker mot vinduet. Og den gode lyden av regn mot vinduet.
Det er mye jeg liker med høsten. Det er også mye jeg misliker med høsten. Men det har jeg ikke lyst til å skrive om nå. Jeg kommer sikkert til å klage over det i løpet av de nærmeste månedene uansett. Så nå vil jeg bare nyte det lille som er av høst her i landet før dumme vinteren setter inn. For vinteren er virkelig på fjerdeplass. Eller sisteplass! Det høres mer nedverdigende ut. Vinteren er på sisteplass.
