Møt Magnar, bussjåfør:

For de av dere som ikke kjenner Magnar Trondsgård kan jeg fortelle at han er tidligere brannsjef i Eidsvoll kommune. Etter 37 år i brannvernets tjeneste pensjonerte han seg i 2001. Magnar begynte som oppmålings- og bygningsingeniør i Eidsvoll kommune i 1964. I den jobben var han også deltidsbefal i brannvesenet. Fra 1972 til 1980 var han leder av plan- og reguleringsavdelingen i kommunen samt varabrannsjef i deltidsstilling. I 1980 ble han brannsjef på heltid. Magnar er virkelig en ildsjel (pun intended) for den norske brannsikkerheten. Han har vært sikkerhetsleder i Norges Dykkeforbund og vært delaktig i opplysningsarbeid om brannvern, både sentralt og lokalt. Fra sine år som brannsjef i Eidsvoll er Magnar mest stolt av kost-/nyttefaktoren til brannvesenet i kommunen. Brannstatistikken er lav samtidig som brannvesenet drives for en billig penge.
Nå som Magnar egentlig skulle levd livet som pensjonist har han fortsatt litt å sette hendene i. Magnar har i alle år spilt trekkspill, og det er noe han også har fortsatt med de siste årene. Mang en kveld har Magnar underholdt på festiviteter og tilstelinger i og rundt Eidsvoll. Magnar jobbet dessuten tett opp mot VM i trekkspill som ble avholdt i Asker i oktober 2006.

Men nå lurer du kanskje, hvorfor i all verden forteller jeg så mye om denne Magnar Trondsgård?
Jo, det er fordi han Magnar også er bussjåfør på fritiden. Og de siste gangene jeg har vært med Kanari-Fansen på bortekamp med LSK har Magnar vært vår sjåfør. Magnar har et lass av historier å by på, endel av den grove sorten, og nøler ikke med å dele disse med resten av bussen. Rett som det er griper han fatt i mikrofonen og drar i gang en humoristisk historie. Stort sett pleier historiene å ende i noe litt smågrovt. Det er mulig det er på grunn av at de fleste historiene til Magnar stammer fra trøndelag. Ikke vet jeg. Nå er du ihvertfall introdusert. Magnar møt leseren. Leseren, møt Magnar.

Noen bilder av Magnar + en nyhetssak der Magnar er delaktig:
Bilde av Magnar
Magnar på Telemarktreffen
Magnar underholder
Magnar irriterer seg over flystøyen fra Gardermoen

Hva har Morten Berre, Ardian Gashi, Martin Andresen, Daniel Fredheim Holm, Thomas Holm, Stian Ohr, Jan Derrek Sørensen, David Nilsen, Petter Vaagan Moen, Vidar Riseth, Magne Hoseth og Steffen Iversen til felles? Jo, de er alle en del av Hildes oppdaterte liste over stygge/avskyelige tippeligaspillere i 2006. Hilde gjorde stor suksess med sin liste i 2005. Nå er hun tilbake med en flunka ny og oppdatert liste!
Les hele lista på Gork-O-Rama.

Som sikkert de fleste vet er jeg ikke spesielt stor fan av Nye Disney. Selvom jeg ofte blir minnet på det da jeg ser produkter av Nye Disney er det ikke noe som minner meg på det så mye som når jeg ser produkter av Gamle Disney. Her om dagen ble jeg som så ofte før sittende og handle film på play.com, og benyttet samtidig sjansen til å bestille noen Disneyklassikere. En av filmene jeg endte opp med er «The Hunchback of Notre Dame». Dette er en film jeg ikke har sett på mangemange år, og samtidig er det en film som med letthet faller innunder kategorien Gamle Disney. Fra den gangen Disney faktisk kunne lage filmer med gode historier.

Det første som slår meg når jeg legger platen i DVD-spilleren og starter opp filmen er at den er besudlet av teite Nye Disney-elementer. Fjollete animasjoner og tullete greier som å kalle DVD for «Disney DVD». Nettopp de tingene som plager meg med Nye Disney. Jeg trykker så play og selve filmen starter opp. Og for en glede det var, må jeg si! Den gode musikken, de flotte tegningene, de spektakulære overgangene og alt som var så helt utrolig bra med Disney en gang for lenge, lenge siden.

Jeg klarer bare ikke å fatte hvordan i alle dager Disney klarte å ødelegge alt som var så bra til dagens Disney full av tølpere. Enda godt det fortsatt er mulig å få tak i de gode gamle klassikerne som det faktisk er mulig å se på uten å få vondt i både øyne og tær.

Høsten kommer fort når man den ene dagen ligger på stranda i steikende sol også den neste løper igjennom regnet i høstmørket. Sånn føles det ihvertfall når man er på sydenferie i høstferien. Det skjer plutselig veldig mye her hjemme mens man er borte, og når man kommer hjem kommer høsten brått på. Ikke for det; jeg liker høsten jeg. Det er min andre eller tredje favorittårstid. Den krangler med våren om besteplassen. Akkurat nå har høsten sølv. Men til våren er nok høsten nede på tredje plass igjen. Og motsatt.

Høsten er fin. Med regn. Og trærne som virker døde. Og den gode følelsen av å sitte inni et lyst tog mens det er helt svart på utsiden. Klokka to midt på dagen. Høsten er også verdens beste unskyldning for å se lass på lass av gode filmer. Også se de en gang til. Også lese bøker. Fine bøker. Kanskje om sommer. Og fyre i ovnen mens høstregnet pisker mot vinduet. Og den gode lyden av regn mot vinduet.

Det er mye jeg liker med høsten. Det er også mye jeg misliker med høsten. Men det har jeg ikke lyst til å skrive om nå. Jeg kommer sikkert til å klage over det i løpet av de nærmeste månedene uansett. Så nå vil jeg bare nyte det lille som er av høst her i landet før dumme vinteren setter inn. For vinteren er virkelig på fjerdeplass. Eller sisteplass! Det høres mer nedverdigende ut. Vinteren er på sisteplass.

Hjemme. To uker er lenge. Men fint. Bra vær.