Snart 40
Det er ikke ofte jeg føler meg gammel. Rett og slett fordi jeg ikke er gammel. Jeg er bare 19 år, og som alltid yngst i de fleste grupper jeg befinner meg i har jeg alltid vært oppmerksom på det. Jeg er ikke gammel. Men når nå mine fleste venner runder 20-tallet (nå sist Hilde i går) begynner jeg å føle meg eldre selv. Men det var i dag det virkelig slo til. Jeg spiste middag og så på en TV-serie om doktorer samtidig. Og som i alle andre TV-serier om doktorer brukes personsøkere hyppig. Personsøker er nettopp kjernen her. For alle kan være skjønt enige om at personsøkere er avlegs og noe som ble brukt i gamle dager før mobiltelefonens tid. Men. Jeg husker en tid da jeg hadde lyst på personsøker. Det var før mobiltelefon var aktuelt, og jeg skjønner ikke helt hva jeg egentlig ville ha en personsøker for. Uansett virka den stilig, og alle de viktige kara hadde da personsøker. Uansett hvor tåpelig den kanskje var. Bare det å tenke på at jeg en gang i tiden hadde lyst på en ding som nå virker så utdødd og eldgammel syns jeg er litt spesielt. Skulle tro jeg var minst 40.



