Der satt den! Endelig! Forresten så går det veldig bra på skolen. Blir nok tre spennende år fremover. Snart er det mandag. Mandag med skole og jobb. Men sånn er det bare.

Det begynner å bli en vane. Nei, det er en vane. Igjen så ble jeg skuffet. Jeg ble skuffet som LSK-supporter. Jeg har opplevd mang en skuffelse med LSK. Noen store, noen bittesmå. Og noen altfor store. Dagens skuffelse tror jeg best hører hjemme i kategorien «store skuffelser».

Som alltid etter en skuffelse er det mange tanker, følelser og meninger som spinner rundt i hodet mitt. Jeg skal ikke dele alle med dere i dag. Kanskje heller ikke en annen dag, eller noensinne. Men jeg skal trekke frem de viktigste tankene fra dagens skuffelse. Nå skal det sies at klokka i skrivende stund er 05:46, søndags morgen. Jeg er våt i klærne, uggen i magen og regelrett sliten etter å ha tilbragt ca. 12 av de siste 24 timene på en buss. De resterende timene har gått med på Kristiansand Stadion, og ellers i Kristiansand by. Jeg er ikke bare våt og sliten, jeg er også lei. Lei av å gang på gang bli skuffa og måtte stå der med hevet hode nederlag etter nederlag.

For det er ingen hemmelighet at Lillestrøm SK sliter med å få det til når det gjelder som mest. Tippeligaen 2005, Cupfinalen 2005 og Royal League-finale står ennå sterkt i minnet.

Klokken 09:00, lørdag 19 august 2006. En buss og to minibusser kjører fra Lillestrøm Stasjon. Bussene er fullstappet med vinnerklare kanarifans. Retning: Kristiansand og fotballaget Start i kvartfinale i cupen 2006. Stemningen på bussen er selvfølgelig god. Kanarifansen skal se fugla spille seg til cupfinale, og kanskje også seire der i år. Den eneste hindring er Start. Trodde vi. Nå viste det seg at mer skulle til for å stoppe LSK på sin ferd mot sitt mål: Ullevaal og cupfinale. For dette var dagen da ingenting skulle gå riktig, og marginene absolutt ikke ville spille på vårt lag.

Det var virkelig en dramatisk kamp som utspilte seg på Kristiansand Stadion. Flere skudd i stanga, en nydelig reddet straffe, og et feilaktig rødt kort. Det var en kamp som kunne få oss til å gå fra utrolig nedtrykt til helt spinnvill på 3 sekunder. Det var rett og slett en reprise av cupfinalen 2005. For gang på gang så det ut til å løse seg for vårt kjære LSK. Da vi fikk utvist keeper Heinz Müller helt i starten av 2. omgang tenkte vi alle at nå var det over. Hvordan skulle vi klare hele resten av omgangen med kun 10 mann på banen. Og atpåtil så lå vi allerde under 2-1. Da alt håp så ut til å være ute så klarer faktisk Arild Sundgot å heade ballen i mål, 4 minutter på overtid. Så vi går til ekstraomganger. Vi er fortsatt en mann mindre på banen, og må bare stå imot. Men faktisk er det Lillestrøm som er mest lyste i ekstraomgangene. Det er LSK som kommer til sjanser gang på gang. Men som så mange ganger før, sjansene gir ikke uttelling. Det får derimot Start til, og bare minutter før slutten på andre ekstraomgang kommer utligningen. Ett svakt øyeblikk i Lillestrøms forsvar, og ballen sitter i nettet. Feil nett.

Der og da brast cupdrømmen for Lillestrøm Sportsklubb i 2006. Mens et ellevillt Start-publikum feiret scoringen alle sammen, stod det rundt hundre slitne LSK-supportere på en gressbakke i den ene enden av stadion. Slitne, lei og mest av alt…skuffet. Uansett hvor gjerne man på et slikt tidspunkt vil utpeke en syndebukk er det ingen. Laget, gutta, spilte flott. De kjempa selv når de lå under, og selv med 10 mann på banen. De kjempa til siste slutt.

Så det er vanskelig å si annet enn at jeg er skuffa over å ikke få følge LSK til cupfinale som i fjor.

Syklet akkurat hjem fra jobben. Syklet forbi Åråsen, naturlig nok. Masse folk der. Mange forhåndssolgte billetter. Dette blir bra!

RastaPaveLAN har gått av stabelen. Hvis du ikke var der kan jeg fortelle deg at det var gøy. Det kan du også se av bildene jeg har lagt ut. Sjekk RastaPaveLAN-bildene her.

I dag har jeg vasket klær. Det var skummelt, men det gikk bra. Ingen merkelige farger og alt tøyet er fortsatt like stort.