17. Mai
17. Mai er over for i år. For min del var den aldri her. Mitt minne av 17. Mai 2005 kommer til å være en hard morgen, slit i tog, etterfulgt av søvn foran TVen med Simpsons. 17. Mai satte for meg i år spikeren i kista mtp. russefeiringen. Litt over en måned med gale sprell og feiring er nå over. Nå er det bare eksamen igjen, så er jeg fri. For en deilig sommer dette skal bli. 17. Mai har tidligere vært en av de mest slitsomme dagene i året. 17. Mai var dagen man hadde fri, men alikevell stod opp så godt som like tidlig som alle andre dager for å gå i tog helt til bena sakte men sikkert segna om, og man sovna før barneTV i det hele tatt var påtenkt. 17. Mai var dagen man kunne vinne flotte priser bare ved å kaste en bøtte over et laken. Eller løpe middels fort med en potet på skje. Og kanskje en liten tommel på poteten, sånn for sikkerhetsskyld. Men først av alt er 17. Mai dagen man er glad uansett hva som skjer. Alle er glade på 17. Mai. Og det er vel i grunnen ikke så forbaska merkelig. 17. Mai er dagen vi feirer. Norge har bursdag sier man til barna sine. Og for en bursdagsfeiring må jeg bare si! For vårt Norge!
Vi vil oss et land som er frelst og fritt
og ikke i sin frihet må borge.
Vi vil oss et land som er mitt og ditt
og dette vårt land heter Norge!
