Blue
Jeg kom plutselig på her istad at denne sangen faktisk er en av de sangene jeg om endel år kan komme til å tenke tilbake på når jeg skal tenke på da jeg vokste opp. I dag kan pappa og pappa dra frem gamle plater og CD’er med de artistene de likte da de var unge. Også skal jeg liksom når jeg blir 40 dra opp en CD med Eiffel 65? Jeg vet ærlig talt ikke helt med det.
Fant ut at jeg har Absolute Music 28 i hylla her. Har jo ikke kjøpt en eneste CD de siste 5 åra, så alle de gamle står der. Såvidt jeg husker var denne CD’en på topp i starten av 8. klasse. Og man kan velge mellom klassiske titler som: «Lou Bega – Mambo No. 5″, «Multicyde feat. Anea – Not For The Dough», «Eiffel 65 – Blue» , «Britney Spears – Sometimes», «Backstreet Boys – I Want It That Way» og «Ann Lee – 2 times». Og de fleste av disse låtene er låter jeg forbinder med noe godt. Forbinder med da jeg vokste opp. Vet ikke om det er så mye å være stolt av. Heldigvis er det litt andre låter jeg hører på i dag, og kanskje er det disse låtene jeg vil plukke frem om 30 år for å mimre tilbake til oppveksten. Men nå er det visst Absolute Music 28 jeg kan mimre til…
Yo’ listen up here’s the story
About a little guy that lives in a blue world
And all day and all night and everything he sees
Is just blue, like him inside and outside
Blue his house with the blue little window
And a blue corvette and everything is blue for him
And himself and everybody around
’cause he ain’t got nobody to listen…
I’m blue…
Da ba dee da ba die
Da ba dee da ba die
[osv.]
