When errors were incessantly
A part of Microsoft’s I.E.,
I searched the web for something new
And yes, my opera, I found you!
Your pages, tabbed, are quite abound,
With features, options, always found.
And built-in clients: IRC,
Oh Opera, I’m in love with thee!

You browse the web, and check my mail.
The pages load and never fail!
You lay afore me, unsurpassed
You’re bold and sleek, and truly fast!

And to this day, I whine no more;
Each version beats the one before.
And on my desktop there shall be
Forever Opera, error-free!

Så var det natt igjen. Masete uke. Snart over. Snart PaveLAN. Det blir bra. Legge meg nå. Dumt jeg driver og oppdaterer rett før jeg legger meg. Blir dårlige oppdateringer av sånt. Fiksa iPod som vekkerklokke istad. Orker ikke mobil-mas lenger. Skal fra nå av våkne til godmusikken. Har planlagt ‘Wild compo’ og ‘GTA compo’ nå. De blir fine. GTA compo er premiert. Hurra! Lurer på hvorfor sånne anti-statiske poser er så vanskelige å få tak i. Ingen som selger de jo. Tåpelig. Jaja. Hva bryr det meg. Trenger ikke jeg. Har en haug liggende. Kaster da ikke sånt. Fremføring av TVNorge-presentasjonen i morgen. Anja, Hilde, Sjile og jeg. Vi har øvd plenty. Kanskje.

The Incredibles var utrolig. Den var bra. Og kul. Og utrolig.

Lørdag 20. November fikk Wilhelm og jeg endelig surra oss til å få sett denne filmen vi hadde ventet så lenge på. Pixar skulle gjøre det igjen, og jeg gledet meg som en liten unge. Passende følelse, siden dette tross alt går under sjangeren «barnefilm». Da vi entret salen, etter en bedre middag på McDonald’s (BigMac + burger + fries + cola + brownie red. anm.) entret vi salen. Vika var kinoen. Det første som slår meg er at det ikke er et eneste menneske under 15 år å se der inne. Når jeg tenker meg om begynner jeg nesten å lure på om Wilhelm og jeg var de yngste. Men, nei. Det var vi nok ikke.

I filmen møter vi superhelter som Mr. incredible, Elastigirl, Frozone og fler. Etter en serie med stygge ulykker på grunn av superheltenes jakt på forbrytere bestemmer myndighetene for at de ikke lenger får jakte på forbrytere. De må leve som alle andre. De får hemmelige identiteter, og gjemmes bort. Mr. Incredible får navnet Bob Parr, og stues bort som saksbehandler i et forsikringsselskap.

Problemet til Bob er at han ikke klarer å holde seg unna. Han må jakte forbrytere, og er ikke sen den dagen har mottar en beskjed om et oppdrag på en øde øy. Og det er da morroa starter på ordentlig…

Pixar slår igjen til med spektakulære animasjoner. Selvom det kanskje ikke ser så ekte ut som det kunne, ser det utrolig BRA ut! Filmen er igjen spekket med humor, og selvom jeg hadde forventet en mer barnevennlig film enn det vi har sett tidligere tok jeg grundig feil. Denne filmen er rett og slett for skummel for de aller yngste. For de på 10 – 15 er den nok persfekt, men uansett aldersgruppe er dette en stor film!

Plot outline: En familie av skjulte superhelter, som prøver å leve et normalt liv, tvinges inn i kamp for å redde jorden.

Alt-i-alt er The Incredibles en veldig bra film, som absolutt er verdt et kinobesøk.

Trøtt nå. Sove. Snart PaveLAN! Mye å gjøre for tiden. Sove.

Så var det endelig helg. Lørdag vill bestå i å jobbe fra 10:00 til 18:00, så stikker jeg og han Wilhelm, for å endelig se «The Incredibles» på kino. Har gleda meg til denne filmen helt siden April eller noe sånt. Hurra.

Snøen faller ned over oss. Gikk inn på jobb i dag kl. 16:00, og det var ikke et snøkorn i sikte. Kom ut 20:20, og bakken var hvit som , ja nettop snøen. Kunne godt drøyd litt lenger med snø, men den legger seg vel ikke. I morgen blir det kaos på veien, og om jeg ikke tar helt feil vil jeg nok bli sittende i kø i en time på vei til skolen i morra. Kjedelig. Gleder meg til å kunne kjøre slalom igjen. Det er så utrolig gøy! Skulle ønske det var snø bare der hvor jeg kan kjøre slalom. Ikke der hvor jeg går og sånn. Blir så våt på bena…

Altfor lenge siden jeg oppdaterte sist. Dumt og leit. Men er tilbake med en teaser! Martin har laget denne teaseren, og vi ser jo hva han håper på… Teaser her. Regner med å oppdatere oftere fremover. Hurra! Hurra! Hurra! For tiden er det ikke mye spesielt som hender. Merkevareprosjekt skal være ferdig Torsdag, og nå er det da ikke lenge til PaveLAN! Snart bare en uke igjen! Hmm..har endel å fikse før den tid. Jaja. Det ordner seg nok. På Onsdag blir det tur til nasjonalgalleriet i Norsk. Yey!

Jeg kom plutselig på her istad at denne sangen faktisk er en av de sangene jeg om endel år kan komme til å tenke tilbake på når jeg skal tenke på da jeg vokste opp. I dag kan pappa og pappa dra frem gamle plater og CD’er med de artistene de likte da de var unge. Også skal jeg liksom når jeg blir 40 dra opp en CD med Eiffel 65? Jeg vet ærlig talt ikke helt med det.

Fant ut at jeg har Absolute Music 28 i hylla her. Har jo ikke kjøpt en eneste CD de siste 5 åra, så alle de gamle står der. Såvidt jeg husker var denne CD’en på topp i starten av 8. klasse. Og man kan velge mellom klassiske titler som: «Lou Bega – Mambo No. 5″, «Multicyde feat. Anea – Not For The Dough», «Eiffel 65 – Blue» , «Britney Spears – Sometimes», «Backstreet Boys – I Want It That Way» og «Ann Lee – 2 times». Og de fleste av disse låtene er låter jeg forbinder med noe godt. Forbinder med da jeg vokste opp. Vet ikke om det er så mye å være stolt av. Heldigvis er det litt andre låter jeg hører på i dag, og kanskje er det disse låtene jeg vil plukke frem om 30 år for å mimre tilbake til oppveksten. Men nå er det visst Absolute Music 28 jeg kan mimre til…

Yo’ listen up here’s the story
About a little guy that lives in a blue world
And all day and all night and everything he sees
Is just blue, like him inside and outside
Blue his house with the blue little window
And a blue corvette and everything is blue for him
And himself and everybody around
’cause he ain’t got nobody to listen…

I’m blue…
Da ba dee da ba die
Da ba dee da ba die
[osv.]