For noen uker siden ble jeg intervjuet av internavisa på Strømmen Storsenter; Støpeskjea. Temaet var vår fanside på Facebook og den generelle satsningen på å være tilstede i sosiale medier på nett. Intervjuet ligger her, trykk på bildet for å se en større utgave.

Denne helgen har vi tilbragt i Bergen, nærmere bestemt på Algrøy som ligger vest på Sotra utenfor Bergen. Målet for turen var besøk hos svogers og selvfølgelig kampen mellom Brann og Lillestrøm (selv om vi ikke trenger å nevne den noe mer). Her følger noen bilder:

Flere bilder finner du på Flickr.

Last.fm er en flott nettside. Ikke bare får jeg forslag til musikk jeg kanskje liker, basert på hva slags musikk jeg allerede hører på, men den gir meg også fin statistikk over hvor mye jeg hører på musikk. På statistikksiden kan jeg se topplister over artister eller enkeltsanger, og bryte ned statistikken over perioder.

Her er topp 20 artister for meg de siste 6 månedene:

• En togtur på en halvtime varer i 15 minutter.
• Mindre enn to timer etter landing kan man bli tilbudt kokain.
• Første skudd er gratis, kom igjen.
• BigMac smaker som BigMac – norsk eller nederlandsk kjøtt.
• Selv om det er Starbucks på både flyplassen og sentralstasjonen, betyr ikke det at det finnes flere noe annet sted.
• En stor pizza er kjempestor – nok mat til både frokost, lunsj, middag og kvelds.
• At badet har glassvegger er helt vanlig.
• Syklister har ikke vikeplikt. Aldri.
• Red Light District er akkurat som du tror, men alikevel ekstremt spesielt.
• Kiosker (slik vi kjenner de) finnes ikke. Men små supermarkeder har alt fra is og brus til vannpiper.
• Restauranter med hvite duker er mangelvare.
• Sykler trenger parkeringshus, ikke biler.
• 8 timer på flyplassen er i meste laget.

Jeg har tidligere skrevet om Jensen sin 3G-router på Spaceworldbloggen. Det var da den var helt ny, og et veldig spennende produkt som jeg hadde stor tro på. Siden den gang har vi solgt mange av denne routeren, men jeg har ikke hatt gleden av å teste den selv. Da vi ble stående uten nett på jobben for en uke siden fikk jeg endelig testet den, og den ble virkelig en reddende engel.

Mobilt bredbånd har blitt veldig populært i det siste, og jeg har inntrykk av at flere og flere bytter ut den faste internettlinja hjemme med et bredbånd de kan ta med seg. Selv om ikke hastigheten er all verden fungerer det tydeligvis godt nok for mange folks vanlige bruk. Problemet oppstår når man vil være på nett med flere maskiner samtidig, på samme mobile bredbånd. Der kommer Jensens 3G-router inn i bildet!

Man plugger bare USB-modemet man har fra operatøren sin inn i modemet, følger de enkle instruksjonene, og vips så har man et trådløst nettverk som gir tilgang til det mobile bredbåndet. Man kan også koble på opp til fire maskiner via kabel. Oppsettet er så enkelt at min påstand er at absolutt alle kan klare det. Det følger med en egen lapp i esken som spesifikt forklarer oppsettet man må gjøre for å koble opp det mobile bredbåndet, og alt er gjort på under to minutter. Enklere blir det ikke!

Så da vi ble stående uten nett på jobben sist uke var det Jensens 3G-router som sørget for at vi alikevel kunne fortsette å jobbe. Det er utrolig hvor avhengig man kan bli av det kjære internettet. Jeg kan virkelig anbefale Jensens 3G-router.

Har du ikke lest den ennå er det bare å klikke seg inn på Dagbladet her og lese Magasinet-saken «Den usynlige».

Var det aldri noen som så ham sykle ned Torshov-gatene en vinterkveld, eller om somrene i den fineste T-skjorten han hadde? Var det aldri noen som la merke til ham der han tråklet Sandakerveien, opp Åsengata, inn Lammers gate, inn til høyre der, ved blomsterhandelen? Møtte han aldri noens blikk, fantes det ikke en sjel som en tirsdag i fjor en gang sa hei til ham på Joker-butikken? Gråt han av sinne, eller smilte han noen gang inni seg? Kunne han smake på den søte lykkefølelsen en aprildag, og lengtet han, i sitt stille sinn, etter en omfavnelse? Hadde han noen drømmer igjen? Lå han hjemme og så i taket og ventet på noen som skulle komme? Ringte det på døra hans, en loddselger eller en fra TV-aksjonen i det minste eller noen som bare ville bli venner med ham? Eller fikk han det han ønsket seg til jul i forfjor?

Vi vet ikke. Det er ingen som vet. Det er som å spørre; Alle de ensomme menneskene, hvor kommer de fra? Hvor hører de hjemme?

Vi vet ikke. Det eneste vi vet, er at klokkene ikke stoppet for ham da han døde.

En Lego-reklame fra 1981. Ganske stor kontrast til dagens rosa Lego-reklame for jenter under.

Jeg har ikke tro på gratis kollektivtransport. Selv om pris selvfølgelig er viktig er det viktigere med hyppige og pålitelige avganger, tilgjengelige holdeplasser og en mest mulig problemfri reise. I det siste har ikke særlig mye av dette blitt oppfylt om man prøver å kjøre kollektivt i og rundt Oslo. I Bergen er forurensningsproblemet blitt så stort at kommunen har satt inn gratis ekspressbusser inn til sentrum. Sikkert et godt krisetiltak, men ingen varig løsning.

Mange mener at gratis kollektivtransport vil gjøre situasjonen så mye bedre. Jeg tror neppe det vil ha den helt store virkningen, spesiel ikke i forhold til hvor mye det vil koste for staten å subsidiere noe sånt. Jeg tror heller at en lavere pris for de som reiser ofte med kollektivt, samt høyere subsidiering fra staten for å øke kvaliteten på tilbudet vil bidra til at flere reiser kollektivt. I og rundt landets største byer burde kollektivtilbudet være så godt at det er både kjappere og billigere å velge tog, buss, trikk eller bane fremfor bilen.

I Danmark har det vært gjort tester med gratis kolektivtransport. Det viste seg at flere benyttet tilbudet, men at bare 20 % av de nye reisende var tidligere bilister. Det må være et viktig delmål at så mange som mulig bytter fra bil til kollektivt! Da er ikke 20 % godt nok. Det viste seg også at det er viktigere med kvaliteten på tjenesten, og hvor mye tid man bruker på å reise kollektivt, enn prisen.

Hvis innføring av 0-takst medfører at kvaliteten i reisen reduseres, kan det føre til at antall reisende går ned.

Jeg betaler i dag 790 kroner i måneden for å kjøre buss til og fra jobben. Det er to soner, og en reise som med bil tar ca 10 minutter. Med bussen tar det 20. Jeg slipper heldigvis å bytte underveis. Hadde jeg hatt mulighet til å kjøre bil til jobben ville jeg gjort det, for det ville kostet meg ca det samme i måneden i bensin. Da ville jeg i tillegg fått bedre tilgjengelighet, større pålitelighet og en mer problemfri reise. Det til tross for at jeg bor midt i Lillestrøm, med både hyppige avganger og god tilgjengelighet.

Hadde månedskortet kostet 300 kroner ville jeg ikke lenger hatt noen grunn til å ville bruke bilen til og fra jobb. Andre steder kan det være nødvendig med hyppigere avganger og bedre tilgjengelighet for å få folk over på kollektivt. Hadde månedskortet i tillegg gitt meg  fri reise inn til Oslo ville jeg heller tatt toget. I dag er bilen for meg eneste alternativ når jeg skal til Oslo.

Hvis jeg føler at jeg blir belønnet (gjennom lavere pris) for å ha månedskort og dermed viser at jeg vil bruke kollektivt ofte, vil jeg også bruke tjenestene mer. Klippekort burde være billigere enn enkeltbilletter, men ikke like billig som månedskort. Skal man bare reise en gang gjør det ikke noe om man må betale for seg med en dyr enkeltbillett.

Jeg tror det er mulig å få pendlere flest til å reise mer med kollektivt. De skal stort sett reise den samme strekningen hver dag, til den samme tiden. Så lenge det finnes et godt nok tilbud som dekker det behovet er det mulig å konvertere de, bare prisen er riktig.

Jeg pleier ikke å ha nyttårsforsetter. Ihverfall ikke ordentlige. Om noe pleier det å være ting jeg garantert bryter allerede 1. januar.

«Jeg skal aldri spy igjen…»

I år har jeg bestemt meg for å ha et nyttårsforsett som jeg planlegger å holde; jeg skal bli flinkere til å ta bilder.

De siste årene har jeg blitt gradvis dårligere til å ta bilder. Jeg tar færre bilder enn før, og det er veldig få bilder fra hverdagen. Når jeg ser på de bildene jeg har tatt de siste to årene er omtrent alle bildene fra spesielle anledninger. Det syns jeg ikke er noe særlig. De spesielle anledningene er fine de, men man husker de gjerne uansett. Hverdagene inneholder masse som er vel så viktig å huske, men som gjerne blir glemt. Blir glemt fordi det ikke dokumenteres. Glemt fordi de ikke er “spesielle”.

Derfor er mitt mål for det nye året å ta flere bilder i hverdagen. Jeg har alltid ett kamera med meg, enten det er mobilkamera, kompaktkamera eller speilrefleks, så det handler bare om å ta initiativet.
Mulighetene er der.